Vi er i tidsklemma, og vi må lære å slappe av. Men det er store kvalitetsforskjeller i avslapningen. Det har med hjernebølger å gjøre.

– Meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile, sier professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av.

– Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk, sier han.

 Alltid bølgegang i hjernen

Det er alltid elektrisk aktivitet i hjernen, både når du er våken og når du sover. Denne kan måles med EEG (elektroencefalografi).

Forsøkspersonene hadde lang erfaring med meditasjon. De ble bedt om å hvile i 20 minutter, på alminnelig måte. De fikk også beskjed om å meditere i 20 minutter.

Under begge undersøkelsene hadde personene på seg EEG-hetter som målte hjerneaktiviteten deres. Eller, sagt på en annen måte: hvordan hjernebølgene deres svingte.

Vi har fem vanlige typer hjernebølger: alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetabølger. Disse svinger med forskjellig hastighet, avhengig av hvilke aktiviteter som foregår i hjernen.

Lavere stressnivå med theta

Under meditasjon var thetabølgene mest framtredende i fremre og midtre del av hjernen.

– Denne bølgetypen skyldes trolig en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser. Her ser vi stor forskjell på meditasjon og vanlig avspenning, forteller Ellingsen.

– Vi vet fra før at thetabølgene under meditasjon gjerne kommer sammen med lavere stressnivå. Utgangspunktet er sannsynligvis fremre del av hjernen, som følger med på følelser og tanker og registrerer at det er rolig i sinnet.

Meditasjon gir bedre avspenning enn vanlig hvile.

– Derfra går det impulser til midtre og nedre område i hjernen som iverksetter avspenning i kroppen, sier han.

– Vi ser at de som har lang erfaring fra meditasjon, får mer framtredende thetabølger. Det kan tyde på at øvelse gjør mester også når det gjelder avspenning. Erfarne utøvere har også mer gammabølger, men det hadde vi ikke utstyr til å måle i denne undersøkelsen.

Stille strøm av tanker med alfa

Alfabølgene er mer framtredende i bakre del av hjernen under meditasjon enn under vanlig hvile. De er karakteristiske for en våken hviletilstand.

– Denne bølgetypen har i mange år vært brukt som mål på avspenning, både i og utenfor meditasjon. Bølgene øker når hjernen ikke er opptatt med målrettede oppgaver. Men det betyr ikke at sinnet er tanketomt, forteller Ellingsen.

Undersøkelser tyder på at sinnets normale hviletilstand er en stille strøm av tanker, bilder og inntrykk, som ikke stammer fra sanseinntrykk og målrettet tenkning, men som kommer spontant ”innenfra”.
– Denne spontane reaksjonen blir man mer oppmerksom på når man mediterer, og det er grunn til å tro at den er en form for mental fordøyelse eller psykologisk ”spenningsbearbeidelse” som knytter sammen ulike inntrykk og setter dem i sammenheng, sier Ellingsen.

Forskjell på søvn og meditasjon

Deltabølgene kommer vanligvis når vi sover. Det ble målt få deltabølger både under hvile og meditasjon, og bekrefter at meditasjon er forskjellig fra søvn.

Betabølger kommer når hjernen jobber med målrettede oppgaver, som for eksempel problemløsning. I undersøkelsen var mengden betabølger liten både ved hvile og meditasjon.

– Dette stemmer godt med at man kobler ut problemløsning både når man hviler og når man mediterer, forteller professoren, som selv har praktisert Acem-meditasjon daglig siden han gikk på videregående skole.

Uten mystikk

– Fordelen med denne metoden er at den ikke forutsetter noen bestemt tro eller filosofi for å virke. Undersøkelsen viser at meditasjon gir bedre avspenning enn vanlig hvile, og mange foretrekker meditasjon uten mystikk, mener Ellingsen.

– Flere undersøkelser tyder på bedre stressmestring ved meditasjonsteknikker hvor man ikke konsentrerer seg for å oppnå en bestemt tilstand, men tillater sinnets spontane tankestrøm å slippe til, uten å styre i en bestemt retning.

 Kilde: Kommunikasjonsleder Anne Steenstrup-Duch, NTNU, mars 2010